Kan Schumann-feltet redde oss?

23 mai 2017
Du har forhåpentlig mottatt, og lest, de tre episodene i minibloggserien min? Første episode handlet om det gåtefulle ubevisste – vår feminine side, der våre ideer til blant annet romaner og dikt ligger og venter på å bli oppdaget. Andre episode handlet om det bevisste, vår maskuline side, som med sitt klare spotlight setter oss i stand til å oppdage dem. Tredje episode handlet om hvordan denne gåtefulle prosessen – samarbeidet mellom våre feminine og maskuline talenter – kan tenkes å foregå. «Kan tenkes», fordi dette er et tema som slett ikke er godt forstått. Det er i gråsonen mellom det fysiske og det metafysiske, mellom det vi kan observere og det vi bare kan ane.

  I dette lille innlegget skal jeg presentere et konkret eksempel fra denne gråsonen. Hvordan hjernen min, hjernen din og alle andre hjerner «kan tenkes» å være koblet til en og samme universelle påvirkning. Et eksempel på et mulig samspill mellom hjernen og eteren.

  Har du ikke lest minibloggserien min, vil trolig denne bloggen virke kryptisk. Jeg foreslår at du registrerer deg på www.forfatterdrom.no og leser minibloggserien først, men vi lever i et fritt land.

 

Gåtefulle krefter

  Astrologer mener vi påvirkes av kosmiske krefter. For et par tusen år siden var de respekterte vismenn, rådet Alexander den store i hans krigsstrategi og varslet Jesu fødsel. I våre dager er ikke deres profesjon like ansett, men ideene om en kosmisk påvirkning slipper ikke helt taket. I enkelte kretser. Kan det – på et absurd vis – være noe i dem? Hvilke gåtefulle krefter skulle det i så fall kunne være?

  Det følgende er noen refleksjoner omkring en mulig fysisk/metafysisk kobling gjennom eteren. Riktignok ikke referert til fjerne planeter slik astrologien lærer.

  Først noen observerte fakta.

  Fakta 1:

 Det lyner 50-100 ganger i sekundet rundt vår klode. Rommet mellom jorden og ionosfæren virker som et resonerende hulrom for den energien lynene sender ut i eteren. Dermed oppstår det et elektromagnetiske felt rundt jorden (Schumannfeltet). Feltet – la meg kalle det Gaias puls – har ca. 8 svingninger i sekundet, frekvensen er gitt av jordens omkrets.

  Fakta 2:

 Hjernen vår opererer ved hjelp av elektromagnetiske bølger, som løper gjennom dens overmåte komplekse nettverk av nervebaner. Frekvensen på bølgene er avhengig av typen mental aktivitet. Bølgene fra ubevisst – eller feminin – aktivitet har 4-12 svingninger i sekundet. Fra begynnelsen var dette trolig de eneste bølgene i hjernen. I begynnelsen var vi ubevisste, og bare det. På et skjellsettende tidspunkt i vår utvikling må det ha skjedd noe som fikk hjernebølgene til å svinge også på andre, høyere frekvenser. Hvordan det kom i stand, vet jeg ikke. Kanskje var det en høyere styrelse som grep inn. Mennesket spiste av kunnskapens tre, vi ble bevisste.

  Er det en tilfeldighet at svingefrekvensen for Schumann-feltet ligger midt i området for ubevisst aktivitet? Eller kan påvirkningen av Schumann-feltet, gjennom hele hjernens utviklingsperiode, ha fått hjernebølgene til å stille seg inn på samme frekvens?

 

Hvilke konsekvenser vil det få?

  Det er vist ved forsøk at hjernebølgene lar seg påvirke av elektromagnetiske (og for den saks skyld andre) felter utenfra. Og de påvirkes slik at hjernebølgenes frekvenser trekkes mot frekvensen til det påtrykte feltet (entrainment). De forsøkene jeg viser til er imidlertid gjort med et par dekader sterkere felter enn Schumann-feltet, og de beviser dermed ikke at det er en sammenheng. På den annen side er dette korttidsforsøk (forskerne kan ikke vente millioner av år på resultater), mens mennesket har badet i Schumannfeltet gjennom hele evolusjonen. Kan vi utelukke at et felt som er dekader svakere, men til gjengjeld virker over dekader lengre tid, kan ha en virkning?

  Hvilke konsekvenser vil det få hvis det er slik jeg forsiktigvis antyder?

  Det vil påvirke styrkeforholdet mellom våre bevisste/maskuline og ubevisste/feminine aktiviteter. Siden Schumannfeltets dominerende frekvens ligger midt i frekvensbåndet til hjernebølgene for ubevisst aktivitet, må vi vente at et sterkt Schumannfelt skulle føre til mer feminin aktivitet. Og et svakere felt skulle tilsi mer maskulin. Er det noe som tyder på en slik historisk sammenheng?

 

Tilfeldig eller ikke?

  For å svare på det trenger vi kunnskap både om den historiske variasjonen i styrken på Schumann-feltet, og den historiske balansen mellom feminin og maskulin dominans i samfunnet. Begge disse fenomenene vet vi en del om. Det fører for langt å gå mer inn på det her, la meg bare si at begge fenomenene varierer, og tilsynelatende i takt. På litt spekulativt grunnlag er variasjonen kanskje syklisk, som alt annet i universet, med en periode på rundt to tusen år. Hva om dette ikke er tilfeldig, men at det er en sammenheng? Da vil vi ha en ny matematisk profeti, ikke ulik den Leif Linge kom med i Armageddon-algoritmen. Denne profetien er riktignok mye dårligere fundert. Hvis nå likevel den historiske vekslingen fortsetter i samme takt fremover?

 

Vannmannens tid

  Da er vi ved The dawning of the age of Aquarius. Da er vi ved et punkt i historien der dagens maskulint dominerte æra vil vike plass for feminin dominans. Vi er på vei inn i en æra med økende fellesskap og empati, mer oss, mindre oss mot dem. Mer fokus på det indre, mentale, mindre på det ytre, fysiske. Er det noe hold i en slik spådom? Nei, ville en vitenskapsmann si. Jeg innrømmer at min hypotese om et syklisk prinsipp i tilværelsen er skrøpelig fundert. For få observasjoner, for vanskelig å kvantifisere. Jeg kan ikke bevise det. Jeg kan til nød, med rimelig god samvittighet, si at det er mer som taler for enn som taler imot at balansen mellom det maskuline og det feminine går i bølger. Og at vi er kommet til et punkt der det er mer sannsynlig at den maskuline dominansen vil avta enn at den vil fortsette å stige. Vi vil kanskje dele skjebne med Romerriket, maskulinitetens høykultur for 2000 år siden. Jeg kunne trukket fram mange trekk i tiden som underbygger forutsigelsen om en tilbakegang for det maskuline og en dawning of the age of Aquarius. La meg bare nevne et par.

 

Tid for det feminine

  Ordet, det maskulines uttrykksform, er i vår vestlige kultur på vikende front. Mindre enn halvparten av voksne amerikanere har f.eks. noen gang lest en bok. I stedet tar bildet, det feminines uttrykksmiddel, gradvis over. Den virtuelle realiteten i dataspill og animerte filmer er den oppvoksende slekts arena. Og det stopper ikke der, i Armageddon-algoritmen lanseres det «levende» hologrammet, den ypperste realiseringen av en uttrykksform som ikke krever det skrevne ord. Ved første øyekast dystre perspektiver for oss som lever og ånder gjennom nettopp det. Ved andre øyekast kanskje ikke. Den gode litteratur er nemlig mer en formidler av bilder enn av ord. På vårt beste – når vi skriver bedre enn vi kan, som Hemingway sa – er vi manusforfattere for en film mot innsiden av leserens netthinne. Der den trigger sterkere emosjoner enn inntrykk utenfra. Fra en ytre handling som tradisjonelle manusforfattere og spillprodusenter tar seg av. Kanskje blir det slik. Kanskje overlever god litteratur.

 

Mot en ny æra

  Et annet tegn på et gryende sammenbrudd av det maskulines dominans er oppløsningen av grenser. Opphevelsen av diktaturer og skillet mellom oss og dem. Berlin-murens fall, Sovjetunionens oppsplitting, den arabiske våren. I stedet kommer økende press på integrasjon og utvidet fellesskap – det feminines tilbøyelighet. Endringen går ikke uten motstrømninger: Storbritannia ut av EU, Trumps America first. Krefter brytes, verdier brynes, men aner vi ikke en mental tyngdekraft som trekker verden mot en ny æra? Er Schumannfeltet et element i dette? Eller kanskje et annet, uoppdaget felt?

 

Tema i bøkene mine

Schumannfeltet og andre, menneskeskapte felter i eteren, er et tema i bok nummer to i den påtenkte trilogien min. Og himmelens krefter skal rokkes er, som Armageddon-algoritmen, en thriller med understrømninger. Bøkene vil kunne leses hver for seg, men det er en god idé å begynne med Armageddon-algoritmen. Registrerer du deg på www.orfatterdrom.no vil du få tilgang både til den, og de foregående bloggene mine om underliggende temaer. Her kan du registrere deg og få hele miniserien min om livets store spørsmål: Ja takk, ta meg dit!