Hvor kommer innsikt fra?

12 juni 2017
Hvor kommer innsikt fra?

  Studier og analyser, sier du kanskje. Bevissthetens og vitenskapens arena. Og det stemmer selvsagt. Bevisstheten er en fantastisk ressurs, som har gitt oss en særstilling blant jordens arter.

  Men ikke all innsikt kommer gjennom den.

Gjennomstrømmer oss

Leif Linge i Armageddon-algoritmen utvikler den enestående algoritmen sin som resultat av en nær-døden-opplevelse. En dramatisert versjon av kunnskapstilegnelse som ikke er resultat av logisk resonnerende arbeid. Det ser nemlig ut til å finnes en kilde til innsikt som ligger utenfor den intellektuelle arenaen. Som jeg har skrevet tidligere, tenker jeg meg at all innsikt er nedlagt i en eter som omgir oss og gjennomstrømmer oss. Det gjelder å lære seg å slippe den til. Uten å måtte følge i Leif Linges fotspor.

  Jeg ser denne eteren som synonymt med vårt ubevisste. Et regime der bevisstheten har svært lite innsyn og ingen kontroll. Den er mer en drage som vokter over inngangen til dette gåtefulle området og dets skjulte skatter.

  Dørvokterfunksjonen er viktig, uten den ville tilværelsen fortone seg kaotisk. Men for oss som skriver, er det viktig å bestikke dragen til å se en annen vei av og til. Noen ganger greier vi oss bedre uten.

Gåtefull arena

Er det noe dokumentasjon for at en slik gåtefull arena for innsikt finnes?

  Vi har vitnesbyrd fra høyt begavete kunstnere og vitenskapsmenn som beskriver kontakt med noe utenfor dem selv. For eksempel den store fysikeren Maxwells ord på dødsleiet: Det som er gjort av det som kalles meg selv, føler jeg er gjort av noe som er større enn meg selv i meg. Hemingway: Jeg skriver så godt jeg kan, noen ganger bedre. En dimensjon i tilværelsen de ikke kontrollerer, men som noen ganger tar kontroll over dem.

  Men, sier du kanskje, dette er usedvanlig begavete mennesker. Jeg er ikke helt i omgangskretsen til Maxwell og Hemingway.

  Nei, ikke jeg heller. Men det finnes andre og minst like besynderlige eksempler. I den andre enden av IQ-skalaen. Til trøst og forundring.

Autistic savants

Jeg tenker på autistic savants. Mennesker med betydelige mentale handikap. En liten gruppe – kanskje 10% – av autistene har bemerkelsesverdige egenskaper. De kan for eksempel ha utrolig hukommelse, de kan være ekstremt kunstneriske og intuitive, evner vi forbinder med høyre hjernehalvdel, det ubevisstes arena. De mangler derimot bevissthetens særpreg, evnen til abstrakt tenkning og logisk analyse, slik vi forbinder med venstre hjernehalvdel. De ser ut til å kunne ting de umulig kan ha lært. På vanlig måte. Noen veldokumenterte eksempler på autistic savants:

  Leslie Lemke er blind og har cerebral parese. 14 år gammel hørte han en kveld for første gang en pianokonsert, da han og moren lyttet til en film på tv. Morgenen etter våknet moren av pianomusikk nede fra stua. Det var Leslie som spilte stykket feilfritt. Han hadde ikke spilt piano før.

  Kim Peek, rollemodell for hovedpersonen i filmen Rainman, kunne fra 1½-års alderen gjengi ordrett hver ny bok som ble lest for ham. I dag har han etter sigende lest 12 000 bøker, og husker dem alle. Dustin Hoffman (som fikk Oscar for sin rolle i Rainman), besøkte Kim Peek under forberedelsen til filmen. Da de skiltes, sa Hoffman til Kim: – Jeg er kanskje stjernen, men du er himmelen.

  Inntil Nadia var tre år gammel viste hun ingen interesse for rabling med blyant slik som andre barn. Så begynte hun å tegne. Hun arbeidet på den måten at hun først tegnet tilfeldige detaljer, som en hov eller et øye. Etterpå føyde hun detaljene sammen. De var da alltid på riktig plass.

 

  Til venstre typisk tegning utført av en 4-åring, til høyre tegning utført av Nadia i 3-års alderen.

Har du det i deg?

Hvordan kan noen demonstrere slike ekstraordinære kunnskaper og ferdigheter? Og til overmål med store mentale handikap. De er ikke ervervet gjennom opplæring, så hvor tar de dem fra? Folk i begge ender av IQ-spekteret har altså kontakt med dette noe. Vi ligger et sted i mellom.

  Antakelig har vi det i oss vi også.

  Det får vi et hint om når forsøkspersoner uten særlig kunstneriske ferdigheter plutselig lager overraskende gode tegninger ved å bli utsatt for et magnetfelt slik at aktiviteten i venstre tinninglapp blir dempet. Bevisstheten blir forstyrret, og det ubevisste slipper til. Det er det vi bestreber oss på, vi som skriver.

Det du leter etter - som er der

Bildet under har jeg vist før (Essay-blogg episode 2). Her kommer det igjen, som en illustrasjon av det jeg har nevnt foran.

 

  Det bildet bevisstheten din presenterer, er et flatt kaos uten motiv. Men ser du nærmere etter, ligger det noe under kaoset. Det dukker opp hvis du greier å skru av bevissthetens tilvendte betraktningsmåte. En ny dimensjon utkrystalliserer seg, du ser plutselig en 3-D-figur! Det er den vi leter etter når vi skriver.

  Slik gjør du: Se inn gjennom sentrum av bildet og fokuser langt bak overflaten. Som om den ikke er der. Det kan gi en drømmelignende følelse av å skjele. Første gang kan det være vanskelig, men slik er det med skrivingen også. Man skriver og skriver, så plutselig, får man det til. Det er bare å fortsette.

  På 1500-tallet trodde man at objekter var synlige fordi vi belyste dem med øynene. Leonardo da Vinci forsto at det var omvendt. Alt er belyst utenfra. Kanskje hjernen vår også? Kanskje er den ikke primært en produsent av kunnskap, men omformer – til et meningsfylt format – signaler som ligger i eteren. Vi behøver ikke alltid å lære, vi vet. Vi må bare hente det inn.

Å slippe kontrollen

Utfordringen for oss som skriver, er å tillate oss å slippe kontrollen. Skrive med hjertet, på evig jakt etter dette noe. Etter å skrive bedre enn vi kan.

  Hilsen Petter

  PS! Temaet jeg beskriver i dette innlegget danner mye av bakteppet for bestselgeren jeg har skrevet, Armageddon-algoritmen.Her kan du lese mer om boken - og bestille den, hvis du vil: Armageddon-algoritmen.