Er bildet i ferd med å fortrenge ordet?

10 mars 2019
 I 2015 kåret «The Oxford Dictionary» denne emoji-en til «Word of the year». Årets ord var ikke engang et ord, men det kunne erstatte en hel setning: «Jeg ler så tårene triller». «En god figur sier mer enn tusen ord», sa mattelæreren vår da en jente i klassen sto ved tavla for å forklare Pytagoras.  Er emoji-enes innmarsj av det gode?  Vi som har et sterkt forhold til ordet må uansett forholde oss til at bildet er på fremmarsj, og at ordet utfordres. Med fare for å gjøre  kaster jeg fram tanken om at dette kan være en liten del av et større bilde. Det kan være tegn på et skifte i balansen mellom hjerte og hjerne i tilværelsen. Et skifte der det kreative, kaotiske, følelsesladete vokser, og det analytiske, individualistiske, kjølige avtar. «The dawning of the age of Aquarius». Hvordan kan jeg koble de troskyldige emoji-ene til alt dette? Jo, bildet og ordet er verktøyene til hver sin av tilværelsens drivkrefter: det ubevisste og det bevisste. I begynnelsen var mennesker ubevisste (i vår forstand), hulemennesker malte bilder, egypterne hadde bildespråk.  Avansert skriftspråk, og med det bevisstheten, kom senere. Du og jeg var også ubevisste i begynnelsen. Det første vi så var bilder. Omgivelsene. Oss selv. Minespillet i mors ansikt var mitt speil. Ordene og bevisstheten kom senere, hvert menneske gjentar på et vis menneskehetens evolusjon på sin reise gjennom livet. Nå møter vi i økende grad bildene igjen på denne reisen. Er fremvekst av virtuell virkelighet, smartphone-ikoner og emojis et signal om at det bevisste er på vikende front? Bildene er imidlertid heller ikke det opprinnelige. Det opprinnelige er bølger. Alt i universet er bølger. Bildene, forestillingene og følelsene mine ser jeg for meg er innkodet i hjernebølgene mine. Her jeg sitter og skriver, er ordene mitt redskap for å overføre mitt bølgemønster til deg, få deg på bølgelengde og dermed dele historien min med deg. Det er ingen triviell prosess. Når du leser dette, tar du kanskje inn fem ord i sekundet. Kunne jeg formidlet hjernebølgene og bildene direkte til deg, kunne vi ha utvekslet informasjon tilsvarende milliarder av ord i sekundet.  Det er et mysterium at hjernebølgene våre likevel kommer i synk, setningene, rytmen, metaforene og det uskrevne blir en helhet og folder seg ut i ditt hode.  Siden språkets magi lar leseren skape sine egne bilder, hvorfor da dytte på ham andre? Emojis vil neppe løfte leseopplevelsen av bøkene mine på dagens nivå, men hvem vet hva fremtiden bringer, «Moby Dick» skal være oversatt til   ‘emojisk’  , og tiden krever     Kanskje det skrevne ord blir for langsomt, bildet er raskere. Magien ligger uansett i det uskrevne. «You say it best when you say nothing at all»,  er å drive det litt langt, men Keating er inne på noe. Like før «Les Misérables» skulle utgis, dro Victor Hugo på ferie. Spent på mottakelsen av boken sendte han et brev til forleggeren. Brevet inneholdt en eneste karakter: «?» Forleggeren svarte: «!» Petter Fergestad PS! I Petter Fergestads debutbok, Armageddon-algoritmen, kan du lese mer om fascinerende fenomener. Både de matematiske og de menneskelige. Klikk for å bestille boken til en god pris her! Har du lest bok nummer to? Her kan du skaffe deg «Og himmelens krefter skal rokkes» Det er bare å glede seg til bok nummer tre i triologien, «Indras nett» som kommer i 2019!