Å være forfatterspire

13 desember 2019

En side ved å få utgitt en bok er å sitte hos bokhandlere og forsøke å selge og signere den til eventuelle kjøpere. Med vekt på "forsøke" og "eventuelle". Jeg antar veletablerte forfattere gjør denne øvelsen mest som en service, de vil gi eksisterende og nye lesere en anledning til å møte sitt idol. Og fansen strømmer til.

Det ville være en grov overdrivelse å si at min første signering var slik. Jeg satt i splendid isolasjon og iakttok folk som hastet forbi på vei til og fra sine gjøremål. Som handlet om alt annet enn å kjøpe boka mi.

Dette er som å leve ut en metafor for forfatterens posisjon i tilværelsen, tenkte jeg. Han sitter på utsiden. Iakttar, men deltar ikke. Han er ikke "en av gutta". En velkjent posisjon.

Hvorfor sitter du der da? spør du kanskje. Mest fordi jeg vil gjøre min plikt og bistå forlaget i deres utrettelige markedsføring på mine og egne vegne. Men også, mer og mer, fordi jeg av og til opplever å møte enkeltmennesker. Vi utveksler historier og deler et øyeblikk et fellesskap. Ikke varig, selvfølgelig, men minneverdig.